Tur til Aftenposten

Hei igjen !

I sist uke var klassen min og jeg og besøkte aftenposten. Vi ble alle plassert inne i et stort rom med mange ulike stasjoner. Deretter vi fikk utlevert hver var lille mini pc/ telefon. Den skulle vi bruke resten av dagen. Ved å skrive inn navn på telefonen, ble vi delt inn i grupper og fikk hver vår stasjon. Når alle var samlet begynte oppgaven. En liten mygg som kalte seg radar stod for oppgaven og fortalte oss hva vi skulle gjøre og ga oss masse informasjon. Vi fikk derfor et oppdrag om å skaffe informasjon til en avis, men kildene måtte være relevante. Radar (myggen) han hjalp oss gjennom postene ved å fortelle oss hvor vi skulle gå, hjelpe oss med spørsmål vi kunne spørre folk om i intervjuene, lage notater etter telefonsamtalene og få med det viktigste informasjonen fra stasjonene. Til slutt gikk vi sammen med gruppa vår og valgte ut hvilken saker vi ville ha med og hvilken bilder vi skulle ha med. Sa når oppgaven var løst og vi hadde laget en forside i en avis, skrevet artikler og valgt ut de viktigste sakene gikk klassen inn i et rom og så på avis-forsidene til de andre lagene. Tilslutt fikk vi lov til å gå opp på taket til aftenposten og se den fine utsikten over hele Oslo. Det var utrolig fint. Jeg synes det turen til aftensposten var veldig lærerik og gøy. Jeg liker å jobbe med sånne oppgaver, så det skader ikke å dra på flere slike utflukter.

Foto-oppgave

I timen som var fikk vi i oppgave og ta bilder. Vi skulle ta et bilde som har et budskap og et bilde som forteller en historie. Det var litt vanskelig å ta et bra bilde som viser et tydelig budskap, men vi håper vi fikk til et greit bilde.

 

Ofte forbindes hvite roser med døden, for at det skulle komme bedre frem har bildet en svart bakgrunnsfarge. Korset i bildet gjør at betydningen i bildet kommer godt frem. Det er ikke så mye farger i bildet kun hvit , svart og litt grønt. Dersom korset hadde vært lilla og blomsten gul ville bildet fått en annen betydning, så vi ser at fargen hvit kan knyttes til døden. Ofte kan slike bilder minne om historier en har opplevd, døden er et alvorlig tema som mange knytter historier til.

Bilde 2

Vi ser tre jenter som står tett sammen som hvisker og leer, mens en gutt står like ved og ser lei seg ut. Bildet viser at gutten føler seg ensom og utenfor. Bildet viser både ensomhet og en slags utestengelse. Synsvinkelen i bildet er rett fram, vi kan også se at det er en slags bevegelse i bilde mellom jentene.

Analyse av The Truman Show

Filmanalyse av The Truman show

Filmen heter The Truman show som er basert på mannen Truman og hans liv. Problemet er bare det at Trumans liv blir filmet og vist på tv verden over uten ar han vet det. Filmen ble utgitt i 1998 i Amerika og er derfor en typisk amerikansk komedie film. Jim Carrey er hovedpersonen i filmen.

Det som vekker min interesse er hvordan regissøren legger frem filmen og hva han ønsker å oppnå med den ? I analysen vil jeg derfor gå nærmere inn på problemstillingen : Hva er forskjellen på verden Truman lever i og den virkelige verden ?

Kort handling om filmen

Truman lever sitt gode liv i en by som egentlig ikke eksisterer. Den ligger i Hollywood og er verdens største filmstudio, man kan til og med se byggverket fra verdensrommet. Truman er en vanlig mann med jobb og kone som lever i den lille byen Seahaven. Alt virker perfekt i hans liv, bort ifra at alt og alle er falske. Truman er den eneste som ikke vet at livet hans er et reality-program som vises 24 timer i døgnet over hele verden. 5000 kameraer overvåker han og det han foretar seg, er mesteparten bestemt av et manus på forhånd. Hvor han bor, hvem han kjenner, hvem han elsker, hvem han hater; alt står nedskrevet i. En dag begynner plutselig Truman å fatte en mistanke. En lyskaster detter ned fra himmelen og en heis viser seg å være en dør inn til et pauserom. Han forstår at han ikke er paranoid, men at noe uvirkelig faktisk er virkelig. Muligheten for å komme seg vekk fra Seahaven blir den første, store scenen som ikke står i manus og det blir en evig kamp for skuespillerne å finne han igjen. Hvor ender egentlig Truman opp, i Seahaven eller i den virkelige verden?

Oppbyggingen av filmen

Filmens dramaturgi er som de fleste andre filmer. Den begynner med en introduksjon av hovedpersonene i filmen og situasjonen deres. Man får tidlig vite at verden Truman lever i, ikke er normal og at han ikke vet noenting om det. Filmen forteller oss at Truman er den eneste som ikke vet at alt rundt han er skuespill. Spenningen går litt opp idet Truman ser en person som er helt lik faren hans, men så synker spenningen igjen og er nøytral i en lengre periode. Etter dette begynner opptrappingen til hovedkonflikten i filmen. Hovedkonflikten i filmen er at Truman ikke vet at livet hans baserer seg på skuespill.

Vi får får tidlig vite i filmen at alt er falskt og at livet til Truman baserer seg på en reality serie. Det at vi får vite tidlig i serien at alt er falskt, gjør at vi ser hvordan Truman lever livet sitt uten bekymringer og vi venter på at han vil oppdage virkeligheten og forså at livet hans bare baserer seg på skuespill. der oppstår det situasjoner som gir oss som publikum usvarte spørsmål. Hvem er Lauren? Hvorfor vil han til Fiji? Hvorfor kjøper han kvinnemagasiner? Hvor er faren? Hvorfor har han vannskrekk? Etc. Deretter begynner filmen å bygge seg opp. Gjennom et flashback får vi svar på spørsmålene.

Filmen er en komedie og det er Jim carrey som gjør filmen morsom med måten han oppfører seg, hvordan handlingen i filmen og hvordan skuespillet er . Filmen har også sjangerbrudd ved drama, når Truman prøver å flykte. farens død og traumene som oppstår av dette gjenspeiler drama. Det er også litt action når stormen oppstår og Truman kjemper for livet.

Helten som er Truman framstår som en godtroende, naiv og hyggelig person. Millioner av mennesker verden rundt følger med på Trumans liv, gråter og synger med under episoder av livet hans. Filmen er litt usannsynlig fordi dette ville ikke skjedd i virkeligheten. At er barn blir adoptert for å spille en reality serie der alle vet om det unntatt han. Det at hele verden følger med på hans liv hver dag er heller ikke så sannsynlig.

Llyden og musikken legger man godtmerke til i filmen, den gir en følelse at vi ser på reality-serien. Et sted man legger merke til musikken er når Truman blir gjenforent med faren. Da er det først litt lav musikk idet Truman ser faren komme gående, og så stiger musikken litt og litt, og det bytter mellom at man ser far og sønn, og regissøren som forteller de som styrer lyden hva de skal gjøre. Akkurat i det de kaster armene rundt hverandre, tar musikken av og det blir en super stemning blant tv-seerne og alle som jobber «back stage» i programmet.

Min tolkning av filmen

Problemstillingen min er hvordan er : Hva er forskjellen på verden Truman lever i og den virkelige verden ? Jeg tror at regissøren prøver å vise at man lever i en boble, men når man kommer ut av den så er ikke ting alltid så lett som det ser ut som. Truman har det bra i den uvirkelige verden han lever i, men så fort uventet ting skjer som ikke er i manuset , skjer det farlige og vanskelige ting. Truman kommer blant annet ut på en storm på havet etter å ha rømt. Truman lever stort sett det samme livet som i den virkelige verden, men har lever i en «lettere liv» uten bekymringer, uten krig, uten farlige og tøffe perioder i livet.

Symbolikken i filmen kan man se på Safehaven som et Utopia. Du kan sammenligne det med Edens hage, et sted der alt er perfekt, og framstilles som den perfekte by. Hvert Utopia har sin hersker, i Edens Hage var det gud, i Safehaven er det regissøren Christoffer som styrer realityserien der han leker og er gud. Navnet Truman gjenspeiler til en symbolikk i filmen der Truman blir uttalt True-man. Der Truman representerer det som er godt og rent plassert i et samfunn der alt rundt han er falskt.

Analyse av Coca cola reklame

Dette er linken til reklamen. http://www.youtube.com/watch?v=Wdu9NSIWtfY


Vi fikk i oppgave å analysere en reklame, jeg valgte en reklamefilm som går på tv. Det er en reklame for Coca cola ,den valgte jeg fordi jeg synes det er en god reklame og mange har sett den.


Denne reklamen går på tv ved juletider, det er altså en julereklame. Siden mange i dag ser på tv har de fleste sett denne reklamen. Reklamen ble laget i 2006 og ble laget av Coca cola som også er bedriftens navn og brusens merke. Hvis vi ser på senderen av reklamen er det Coca cola som vil selge brusen. Budskapet er at Coca Cola er nødvendig i julen sammen med julematen og at Cola er noe man skal glede seg med sammen med familie Det at cola skal gi deg en bedre jul trekker oppmerksomheten mot sakens kjerne. Reklamen viser at uansett tid ,uansett sted er det "alltid" Coca cola. Det er ikke så veldig mange personer med i denne reklamen, men hvis vi ser nøye på personene kan vi se at de er plukket ut. Dette kan vi se ved at personene er i ulike aldere og kjønn. Coca cola får på denne måten vist at det er plass til enhver i deres målgruppe. Reklamen går ofte på dagen hvor de fleste kan se filmen. Det er ikke så mange hindringer som stopper budskapet i denne reklamen til å nå frem til mottakeren. Det er fordi reklamefilmen er veldig lett å skjønne, den er ikke komplisert og det er ikke mye som kan missforstås her. Så mottakerne som ser reklamen sitter stort sett igjen med inntrykket senderen ønsker at de skal få. Nemmelig at coca cola gjør julen bedre..


Reklamen begynner med at bestefar leser en bok til barnebarnet sitt. Vi kan allerede se at det er jul i omstendighetene. De sovner og etterhvert kjører Coca cola traileren ut av boka og blir virkelig . Da kommer det masse lys og sang som skal gjøre seerne glade. Idet traileren kjører forbi menneskene som står på skøyter og leker i snøen ute ,vinker alle samme til bestefaren og guttungen som sitter i forsetet på cola traileren. Reklamen slutter med at vi ser bakenden av traileren og der er julenissen med en Coca cola flaske i hånden. Det er ikke mye farger med i reklamen, annet enn hovedfargen til Coca cola som er rødt. Omgivelsene er stort sett hvite siden det er snø og derfor har det vært smart av Coca cola å lage traileren rød. Fargen rød står får varme og kjærlighet ved juletider, itillegg er julenissen rød noe de fleste vet. Dette er en bra måte å appellere til folket i alle aldere. Poenget her er å få deg til å kjøpe produktet ved å vise deg hvor mye bedre julen blir hvis du skaffer deg det. Musikken skaper stemningen i reklamen for det er lite dialoger. Det blir brukt overdrivelse og gjentagelse av produktet og varme farger slik at det lages en god stemning. Reklamen er lett å forstå og du trenger ikke å tenke så mye for å forstå filmen. Dette har kanskje med at det er en reklame for alle aldere. Budskapet kan gi forskjellige meninger om reklamen ved at vedkommende som ser på filmen er i godt eller dårlig humør, kan også ha med personlighet og erfaringer.


Ved å bruke prosessmodellen skriver vi om hvordan budskapet overføres fra en sender til en mottaker med støy på prosessen. Støy vil si avbrytelse på budskapet. Mens hvis vi ser på tekstmodellen er det hvordan folk opplever reklamen på ulike måter som kan føre til forskjellige budskap. Tolkningen av reklamen etter hvilken modell jeg brukte ble ganske så forskjellig. Ved prosessmodellen fikk jeg bare frem hvordan budskapet ble sendt og mottatt uten særlige forstyrrelser. Det er fordi denne reklamen var en enkel og forståelsesfull reklame. Mens ved tekstmodellen viser hvordan jeg selv opplever reklamen. Modellene gjorde analysene ganske så forskjellige ved at tekstmodellen var mye mer personlig en prosessmodellen.


Årsakene til at jeg ikke finner det samme med de to analysemodellene er at det er forskjellige måter å kommunisere på. Jeg synes prosessmodellen var det beste modellen når det gjelder forståelse fordi den inneholder mer konkret informasjon.

Gossip girl

Gossip girl

Heihei.


I dag har vi fått i oppgave å skrive om noe innenfor medier som vi har sett på den siste tiden. For noen uker siden var jeg i New York, da jeg kom hjem begynte jeg å se på gossip Girl.( som er en tv-serie) Det var veldig veldig tilfeldig, men i episodene kjente jeg meg igjen i New York, fordi alle episoden er spilt inn fra NYC. Når jeg først hadde sett noen episoder måtte jeg bare følge med på serien som går på tv for tiden Det var spesielt spennende å se på fordi jeg kjente meg igjen på stedene i serien.

I går gikk en veldig bra episode som jeg tenkte jeg skulle skrive litt om. Chuck bass er en av hovedpersonene i serien, han er en person som fester mye og bryr seg lite om andre, faren hans er helt lik som han. Faren krasjer i en bilulykke og dør i denne episoden. Dette er veldig trist og når begravelsen er dukker ikke chuck opp fordi han er skuffet over faren sin som aldri har brydd seg om han. Blair er en annen hovedperson som er i et forhold med chuck. Serena er den tredje hovedpersonen, hun er sammen med kjæresten Aron, men hun har egentlig følelser for sin tidligere flamme Dan. Men de kan ikke være sammen fordi foreldrene deres dater. Moren til Serena har en hemmelighet som blir sluppet ut i denne episoden, nemlig at hun har adoptert bort sitt eget barn da hun var ung. Moren til Blair gifter seg samme dag med sin livs kjærlighet, og Chuck forlater Blair. Denne episoden var så spennende, trist og lykkelig på samme tid. Derfor valgte jeg å skrive litt om den. Jeg synes det er litt rart at et tv-program kan få seeren til å få så mye følelser når man ser på programmene. For jeg blir virkelig både trist og glad når jeg ser på gossip girl. Håper vi lærer hvordan man kan få seere til å føle noe når de ser filmer i medietimene.
 

Medietime

Heihei, vi har fått i oppgave å lage en blogg som vi skal følge i medietimene. Jeg kommer ikke til å skrive mye på denne bloggen, kun når vi får oppgaver i medietimene, disse vil bli postet på bloggen.