Analyse av The Truman Show

Filmanalyse av The Truman show

Filmen heter The Truman show som er basert på mannen Truman og hans liv. Problemet er bare det at Trumans liv blir filmet og vist på tv verden over uten ar han vet det. Filmen ble utgitt i 1998 i Amerika og er derfor en typisk amerikansk komedie film. Jim Carrey er hovedpersonen i filmen.

Det som vekker min interesse er hvordan regissøren legger frem filmen og hva han ønsker å oppnå med den ? I analysen vil jeg derfor gå nærmere inn på problemstillingen : Hva er forskjellen på verden Truman lever i og den virkelige verden ?

Kort handling om filmen

Truman lever sitt gode liv i en by som egentlig ikke eksisterer. Den ligger i Hollywood og er verdens største filmstudio, man kan til og med se byggverket fra verdensrommet. Truman er en vanlig mann med jobb og kone som lever i den lille byen Seahaven. Alt virker perfekt i hans liv, bort ifra at alt og alle er falske. Truman er den eneste som ikke vet at livet hans er et reality-program som vises 24 timer i døgnet over hele verden. 5000 kameraer overvåker han og det han foretar seg, er mesteparten bestemt av et manus på forhånd. Hvor han bor, hvem han kjenner, hvem han elsker, hvem han hater; alt står nedskrevet i. En dag begynner plutselig Truman å fatte en mistanke. En lyskaster detter ned fra himmelen og en heis viser seg å være en dør inn til et pauserom. Han forstår at han ikke er paranoid, men at noe uvirkelig faktisk er virkelig. Muligheten for å komme seg vekk fra Seahaven blir den første, store scenen som ikke står i manus og det blir en evig kamp for skuespillerne å finne han igjen. Hvor ender egentlig Truman opp, i Seahaven eller i den virkelige verden?

Oppbyggingen av filmen

Filmens dramaturgi er som de fleste andre filmer. Den begynner med en introduksjon av hovedpersonene i filmen og situasjonen deres. Man får tidlig vite at verden Truman lever i, ikke er normal og at han ikke vet noenting om det. Filmen forteller oss at Truman er den eneste som ikke vet at alt rundt han er skuespill. Spenningen går litt opp idet Truman ser en person som er helt lik faren hans, men så synker spenningen igjen og er nøytral i en lengre periode. Etter dette begynner opptrappingen til hovedkonflikten i filmen. Hovedkonflikten i filmen er at Truman ikke vet at livet hans baserer seg på skuespill.

Vi får får tidlig vite i filmen at alt er falskt og at livet til Truman baserer seg på en reality serie. Det at vi får vite tidlig i serien at alt er falskt, gjør at vi ser hvordan Truman lever livet sitt uten bekymringer og vi venter på at han vil oppdage virkeligheten og forså at livet hans bare baserer seg på skuespill. der oppstår det situasjoner som gir oss som publikum usvarte spørsmål. Hvem er Lauren? Hvorfor vil han til Fiji? Hvorfor kjøper han kvinnemagasiner? Hvor er faren? Hvorfor har han vannskrekk? Etc. Deretter begynner filmen å bygge seg opp. Gjennom et flashback får vi svar på spørsmålene.

Filmen er en komedie og det er Jim carrey som gjør filmen morsom med måten han oppfører seg, hvordan handlingen i filmen og hvordan skuespillet er . Filmen har også sjangerbrudd ved drama, når Truman prøver å flykte. farens død og traumene som oppstår av dette gjenspeiler drama. Det er også litt action når stormen oppstår og Truman kjemper for livet.

Helten som er Truman framstår som en godtroende, naiv og hyggelig person. Millioner av mennesker verden rundt følger med på Trumans liv, gråter og synger med under episoder av livet hans. Filmen er litt usannsynlig fordi dette ville ikke skjedd i virkeligheten. At er barn blir adoptert for å spille en reality serie der alle vet om det unntatt han. Det at hele verden følger med på hans liv hver dag er heller ikke så sannsynlig.

Llyden og musikken legger man godtmerke til i filmen, den gir en følelse at vi ser på reality-serien. Et sted man legger merke til musikken er når Truman blir gjenforent med faren. Da er det først litt lav musikk idet Truman ser faren komme gående, og så stiger musikken litt og litt, og det bytter mellom at man ser far og sønn, og regissøren som forteller de som styrer lyden hva de skal gjøre. Akkurat i det de kaster armene rundt hverandre, tar musikken av og det blir en super stemning blant tv-seerne og alle som jobber «back stage» i programmet.

Min tolkning av filmen

Problemstillingen min er hvordan er : Hva er forskjellen på verden Truman lever i og den virkelige verden ? Jeg tror at regissøren prøver å vise at man lever i en boble, men når man kommer ut av den så er ikke ting alltid så lett som det ser ut som. Truman har det bra i den uvirkelige verden han lever i, men så fort uventet ting skjer som ikke er i manuset , skjer det farlige og vanskelige ting. Truman kommer blant annet ut på en storm på havet etter å ha rømt. Truman lever stort sett det samme livet som i den virkelige verden, men har lever i en «lettere liv» uten bekymringer, uten krig, uten farlige og tøffe perioder i livet.

Symbolikken i filmen kan man se på Safehaven som et Utopia. Du kan sammenligne det med Edens hage, et sted der alt er perfekt, og framstilles som den perfekte by. Hvert Utopia har sin hersker, i Edens Hage var det gud, i Safehaven er det regissøren Christoffer som styrer realityserien der han leker og er gud. Navnet Truman gjenspeiler til en symbolikk i filmen der Truman blir uttalt True-man. Der Truman representerer det som er godt og rent plassert i et samfunn der alt rundt han er falskt.